Chapter Text
Mandag, reise
Det regnet hele morgenen, mens de langsomt pakket sammen sakene sine, inkludert flere pakker te som Even, både til deres eget kjøkkenskap, til moren til Even og til Sana.
Rett før det er tid for utsjekk står de sammen i resepsjonen. Even kysser Isak ved tinningen etter å ha nikket bekreftende når resepsjonisten spør om de har hatt et bra opphold.
“Det blir digg å komme hjem da,” sier han og skyver noen av krøllene til Isak bakover. Han heiser sekken opp på skuldrene og smiler før han går mot utgangen.
“Til vår egen dusj,” mumler Isak bekreftende.
“Og maten min?” spør Even mens han snur seg, slik at han går baklengs og ser på Isak. Leppene hans sprekker opp i et ertende smil og han hever øyenbrynene spørrende. Fem dager på ferie er ikke helt nok til å bli lei av restaurantmat, hvertfall ikke med det utvalget London har, men det er likevel greit å ha et kjøkken.
“Seff. Men ikke bli for cocky...” Isak nikker mot Even med et flir.
“Beskjed mottatt.”
De er glade for at de faktisk pakket paraplyer, for når de går ut av lobbyen på hotellet er himmelen mørk og det faller små dråper tett i tett. Lufta er varm, men juliregnet er på plass. Gatene er våte og små bekker renner langs fortauet. Perfekt dag å dra hjem fra London på.
Etterhvert kommer de seg til flyplassen, kjøper noe mat og finner veien til riktig gate. Flyet deres er i rute og etter to timer i lufta lander de ved Gardermoen. De må gjennom passkontroll etter landing og flyplassen er travel, men etterhvert er de på vei hjem fra Gardermoen også.
-
Flytoget har sitteplasser og Isak løfter kofferten opp i hylla over dem før han setter seg ned i setet siden av Even. Han tar mobilen ut av lomma og ser på de få meldingene som har tikket inn nå som den ikke lenger er i flymodus.
“Du? Det er ok om Jonas kommer i morgen?” spør han og ser på Even som selv er opptatt med sin telefon.
“Hvorfor spør du? Det er vel alltid ok.”
“Bra. Vi kan sikkert fikse noe mat, så kan du få spise når du kommer hjem fra jobb,” sier Isak og trekker på skuldrene.
“Åh, takk,” sier Even og ser opp fra telefonen sin. Han ser på Isak med et smil.
“Sa du ikke noe om at vi skulle til foreldrene dine også?”
“Jo. Jeg tror det var fredag, pappa frister med pizza,” sier Even og husker at han selv lovte å ta med bilder og film fra turen deres, så foreldrene hans får se.
“Digg. Også blir det digg å komme hjem.”
Isak lener seg bakover i setet, lar blikket gå ut av togvinduet. Even smiler for seg selv og klemmer kjæresten lett over kneet, før han ser på telefonen sin igjen.